Om Filmen

Starten

I begynnelsen av oktober 2012 begynte ideen for å gjøre en dokumentar om karakteren “Malin”. Hun blir presentert i denne filmen, som vi gitt arbeidstittelen “Energiarbeid”. Inntil videre har vi valgt å bruke et fiktivt navn på personen i denne filmen. Hovedsakelig for at vi skal kunne arbeide uforstyrret med prosjektet, men også for å kunne verne “Malin” som vi kaller henne, så lenge som mulig.

Det hele startet med en gjenforening kan man vel si, med en person jeg ikke hadde hatt kontakt med siden vi var 3-4 år. Sent denne sommeren fikk vi ved en anledning kontakt igjen, og via felles interesser møttes vi jevnlig. Det ble som å møte et fremmed menneske, men i forhold til interesseområder og det å være samme “type” mennesker ble det en god match på et godt vennskap som ga muligheter for å prate om hverandres temaer i livet.

For min egen del er ikke jeg den som holder tilbake for å være åpen, ærlig, direkte og har heller ingen problemer med å stille spørsmål. Dette gjorde at jeg i løpet av denne høsten fikk et godt kjennskap til “Malin’s” historie og et klarere bilde av hennes type menneske, en gruppe jeg ser det blir flere og flere av i samfunnet. Det vil si, de blir nå mer synlige en det de noen gang har vært før. Tilsløringen har enten vært på grunn av samfunnsnormer, religion eller ofte tabuholdninger innad i familier. Ved noen av våre åpne samtaler, når “Malin” forteller om sin oppvekst og episoder i livet fikk jeg ved flere anledninger visualiseringer på hvordan noe av dette kan ha vært for henne og hvordan hun har følt seg over så lang tid. Til slutt satt jeg med så mange “scener” i hodet, at trangen til å fortelle denne historien på film kom som et blink en kveld. I løpet av èn times Facetime-møte med min kameramann i Oslo var prosjektet satt, og prosessen gikk i gang.

Vår verden består av et fantastisk mangfold på alle plan, også det vi ikke kan se. Vi lever på en planet som gir oss opplevelser av dimensjoner i form av natur, dyreliv, menneskeliv, men også på det energimessige og spirituelle plan. Ikke alle mennesker har noe videre kontakt med sitt indre eller har noe særlig behov for å bevisst leve i harmoni med sin spirituelle side. Men for andre er dette en naturlig, selvfølgelig og en viktig del av livet. Dette kan være på forskjellige nivåer, hvor noen praktiserer regelmessig og hvor andre kanskje nærmest får en ufrivillig tilgang til noe vi mennesker ennå ikke forstår helt. Det kan være følelsen av energi, åndeverden, sterke intuitive følelser, healing, klarsynthet eller andre opplevelser som mye av samfunnet ser på som usannsynlig, latterlig, eller rett og slett bare ikke passer inn i det etablerte verdensbildet. Og nettopp på grunn av disse holdningene blir frykten for ikke å bli trodd eller kanskje til og med bli latterliggjort så stor at en person som har en av disse evnene, velger å lukke seg istedenfor. Det ikke lett å åpne seg eller å komme frem med sine opplevelser og evner.

Historien

Dette er tilfellet for “Malins” oppvekst og situasjon, og det har ikke vært en lett vei og skulle stå for noe som føles så riktig, ekte og virkelig. Og det er denne historien vi ønsker å fortelle. Hennes rolige vesen, forsiktige fremtreden og kjærlige holdning til sine medmennesker og dyr viser egentlig et førsteinntrykk av en person som er tilbakeholden, stille og forsiktig. Ikke før man er godt i gang med en samtale viser det seg en dame som lytter, er forståelsesfull og har interesse for deg som menneske. Og slik har hun alltid vært.

Som liten jente og opp igjennom barneårene hadde “Malin” en stor kjærlighet for dyr, og spesielt hester. Dette ble en lidenskap, og det sosiale livet med venner og familie ble ofte satt til side for heller å være med dyrene. Ofte tok hun lange turer på hesteryggen alene, og kunne bruke mange timer i skogen for seg selv. Om hun sitter å forteller deg om sin historie fra sitt hjemsted da hun var liten, kan hun ikke unngå å si litt om sine opplevelser der i området. Det var ikke få ganger hun så “mannen med hunden” i nabolaget når hun var ute å gikk for seg selv, eller hørte tydelige fottrinn bak seg fra noe som ikke var der.

Etter noen år med utdanning, jobb og giftemål, noe som viste seg å ikke være kompatibelt med hennes egentlige natur, jobber nå “Malin” med det hun liker best. Å hjelpe andre mennesker og dyr ved hjelp av healing og energiarbeid. Hun har en egenskap for å kunne kjenne andres stemning og energi i kroppen, eller selv å reagere på en sinnstilstand fra andre personer. Dette gir en tilgang for å kunne “se” hensiktsmessige behandlingsformer for en person.

Mange kunder ringer henne for behandling på spesielt hester. For “Malin” er dette ett av favorittområdene innen energiarbeid. Dyrene er like levende som oss mennesker, de har en energikropp og en fysisk kropp. Er noe i ubalanse i energikroppen, gir det utslag i den fysiske kroppen. “Malin” sier videre:

“det er derfor menneskene også blir syke over tid, men de skjønner det ikke selv”.

Hun eier selv hest. En mektig hest som har gitt henne en meget spesiell opplevelse og markering i livet hennes. Denne historien vil vi høre om i filmen.

Hennes opplevelser, innsikter og forståelse er noe hun i alle år har valgt å for det meste holde for seg selv. Hun har opplevd det å bli møtt med skepsis, motstand og diskusjoner fra sin egen omgangskrets. Dette har vært med på å forme “Malin” til den personen hun er i dag.

Det er nå kommet en tid for å være den som sier ifra, stå for hva som er virkelig for henne og for sine egne meninger. Ikke før hun gjør dette vil hun føle seg fri.

Et eksempel som står frem

Som den tilbaketrukne personen hun er, er dette prosjektet med å skulle fortelle sin egen historie på film både uvirkelig og skummelt. Men vi har hatt mange samtaler om dette. For meg som pådriver og støttespiller i mitt ønske om å fortelle hennes historie, har hun sagt ja til å stå frem for sin egen del, men også for å være et eksempel for veldig mange andre mennesker.

Jeg ser hvordan det må være å skulle stå fram offentlig med sin personlige historie, når man egentlig aldri ellers i livet har villet stå fram for sitt eget lokalmiljø. Derfor vil jeg fremheve dette som et tema for dokumentaren, at det vi ser i filmen vil være en person som ikke elsker å være foran kamera og derfor vil ha en noe ukomfortabel holdning.

Vi står en kveld og prater på utsiden, en av våre mange samtaler hvor “Malin” forteller detaljer fra livet sitt. Noe hun egentlig aldri har gjort ordentlig før. Hun snakker om ensomheten, en slags uforklarlig tomhetsfølelse hun har hatt hele livet og som kommer og går i styrke, men som aldri går helt bort. Det er en rolig og stjerneklar kveld. Det blir stille, hun kikker ut i natten. Et stjerneskudd skyter over himmelen og forsvinner i horisonten bak tretoppene.

[project_widget_buy_button product=”1″]

Vi håper at du finner denne dokumentaren og historien interessant. Jeg har forstått allerede, at mange kjenner seg igjen. Men vi trenger din støtte for å kunne fortelle dette på film og få distribuert denne mot TV.

Johnny Helleland
Regissør